Juridiske behov

Sist endret: 2026-11-20 01:28av bruker: Erik Hagen ID: 0b82b987-237b-4fd7-bbac-5d3c7f2f056d SAMT-X/samt-bu-pilot-4

Siden gjengir pilotens juridiske vurdering «Pilot 4: Tilgjengeliggjøring av resultater fra utdanning – Juridisk vurdering» (Sikt, leveranse fra arbeidspakke 3 «Oversikt over juridiske behov»).

Problemstilling

Prosjektgruppen SAMT-BU («Sammenhengende tjenester for barn og unge») jobber med hvordan resultater fra grunnskole og videregående opplæring kan gjøres tilgjengelig på en bedre og mer sammenhengende måte for aktører som har behov for videre oppfølging av unge. Med resultater menes i denne sammenhengen karakterer, status for gjennomført opplæring, kompetanse, vurderinger eller dokumentasjon på oppnådd nivå. Ettersom Sikt jobber mot et nasjonalt register for vitnemål og resultater, inkluderes også fagskole, høyere utdanning og etter- og videreutdanning utenfor tradisjonell offentlig utdanning.

I dag er resultater fra grunnskole og videregående opplæring spredd på flere systemer og i ulike formater. Dette dokumentet presenterer de juridiske behovene for å oppnå forenklet deling av resultater fra grunnskole og videregående opplæring.

Vitnemål fra videregående opplæring registreres digitalt i Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB), mens grunnskolevitnemål utarbeides i kommunale skoleadministrative systemer for å videre deles med fil til Vigo. Ellers utdeles i hovedsak vitnemålene i papirformat til elevene. Resultatet er at mange (tidligere) elever ikke har tilgang til digital dokumentasjon på hele sitt opplæringsløp, og det finnes heller ingen samlet, autoritativ kilde til disse opplysningene. Det er derfor ønskelig med et register eller en database hvor informasjon samles i et digitalt format.

Dette dokumentet presenterer de juridiske behovene som må adresseres for å oppnå forenklet og helhetlig digital deling av resultater hele utdanningsløpet. Det er begrenset til hjemmelsspørsmål og rammene for personvern; tekniske og organisatoriske forhold drøftes kun der de har direkte rettslig betydning.

Dagens hjemler

Kapitlet beskriver behovet for en samlet database, dagens hjemler og det eksisterende grunnlaget for deling og lagring av resultater.

Behovet for en samlet database

I dagens kompetansesamfunn går arbeidsmarkedet gjennom raske endringer og vi får et stadig mer kunnskapsintensivt arbeidsliv. Stortingsmelding 14 (2022/23) Utsyn over kompetansebehovet i Norge beskriver hvordan vi som samfunn har behov for en mer produktiv arbeidsstyrke, kompetanse til å gjennomføre det grønne skiftet og at en godt utdannet befolkning er en del av forsikringen vår for framtiden.

Kompetansebehovsutvalget omtaler at omstilling i arbeidslivet medfører at arbeidstakere må videreutvikle egen kompetanse gjennom hele yrkeskarrieren. Kompetanse i denne sammenhengen inkluderer ikke bare formell utdanning, men også kortere kurs, sertifiseringer og opparbeidet realkompetanse. Det vurderes derfor å være et problem at vi ikke har et fullverdig nasjonalt kompetanseregister med resultater fra hele utdanningsløpet, hvor kompetanser og kvalifikasjoner utenfor det formelle utdanningssystemet også er inkludert.

Når det først settes i gang et arbeid med å sikre tilgang til resultater på en bedre og mer sammenhengende måte for barn- og unge, bør dette arbeidet utvides til å dekke et livsløpsperspektiv. Dette vil sikre en samlet oversikt over kompetanse i befolkningen, tilgjengelighet til ens egne resultater, styrke sammenhengende tjenester og automatisering (effektivisering i bl.a. Lånekassen, Samordna opptak, HMS), tilgang til statistikk og samfunnsplanlegging, forhindre tap av dokumentasjon ved konkurser m.m., tilrettelegging for studentmobilitet, integrasjon med EU-initiativer som digital ID-lommebok og andre tekniske fordeler, samt gi økonomiske gevinster.

Oversikt over dagens hjemler og behov for nye hjemler

UtdanningsnivåHjemmel for lagring av resultater (NVB)Registeret som autoritativ kilde for resultaterHjemmel for framvisning i vitnemålsportalenHjemmel for lagringsformat
Grunnskole(trenger hjemmel)(trenger hjemmel)(trenger hjemmel)Opplæringsforskrifta § 9-45
Videregående opplæringOpplæringslova § 25-2(trenger hjemmel)Opplæringslova § 25-2Opplæringsforskrifta § 9-54
FagskolerFagskoleloven § 41(trenger hjemmel)Fagskoleloven § 41
Universiteter og høyskoler(trenger hjemmel)(trenger hjemmel)UH-loven § 15-1

Eksisterende grunnlag for deling og lagring av resultater

Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB)

Regulering i lov og forskrift

Opplæringslova § 25-2 har følgende hjemmel for database for vitnemål og annen dokumentasjon på oppnådd kompetanse fra videregående opplæring:

§ 25-2. Den nasjonale databasen for vitnemål og annan dokumentasjon av oppnådd kompetanse frå vidaregåande opplæring

Den nasjonale databasen for vitnemål og annan dokumentasjon av kompetanse skal leggje til rette for

a. samling av sannferdig informasjon om og oppbevaring av vitnemål og annan dokumentasjon av oppnådd kompetanse frå vidaregåande opplæring

b. kontroll av at vitnemåla er gyldig førte i samsvar med gjeldande reglar

c. opptak til høgare utdanning og til høgare yrkesfagleg utdanning

d. deling av vitnemål og annan dokumentasjon av kompetanse

Fylkeskommunar og andre som tilbyr vidaregåande opplæring, skal utan hinder av teieplikt levere alle vitnemål og kompetansebevis frå den vidaregåande opplæringa til databasen. Departementet kan i forskrift fastsetje unntak frå denne plikta.

Databasen kan også innehalde vitnemål og annan dokumentasjon av kompetanse frå anna opplæring og utdanning i den mon det tener til å oppfylle eitt eller fleire av formåla i første ledd.

Databasen kan dele fødselsnummeret eller D-nummeret til ein person og informasjon om kva for dokumentasjon av kompetansen til personen databasen inneheld automatisk med ein portal for deling av vitnemål og dokumentasjon av kompetanse, jf. universitets- og høyskoleloven § 15-1. Vitnemål og dokumentasjon av kompetanse kan berre delast når den registrerte har bestemt det.

Departementet kan gi forskrift om behandling av personopplysningar i databasen, mellom anna om formålet med behandlinga, behandlingsansvar, kva opplysningar som kan behandlast og om kven, og tilgang til, vidarebehandling og utlevering av personopplysningar.

Videre presiserer opplæringsforskrifta § 20-6 følgende:

Sikt – Kunnskapssektorens tenesteleverandør er behandlingsansvarleg for den nasjonale databasen for vitnemål og annan dokumentasjon av oppnådd kompetanse frå vidaregåande opplæring. Opplysningane i databasen kan brukast som grunnlag for analyse, statistikk og forsking.

Dagens bruk av NVB

Formålet bak opprettelsen av databasen var å effektivisere opptak til høyere utdanning, ved å tilrettelegge for automatisert saksbehandling av søknadene til opptak og automatisk kvalitetssikring av vitnemålene. Det gjøres gjennom et utviklet kontrollprogram. Dataene blir også utlevert til SSB og benyttes til utvikling av opptakstjenestene.

Opplæringslova § 25-2 er en videreføring av den gamle lovens § 3-14.1 Bestemmelsen regulerer nasjonal database for vitnemål og dokumentasjon av kompetanse (NVB), og pålegger tilbydere av videregående opplæring å levere vitnemål og kompetansebevis til databasen. Dette inkluderer også privatskoler, jf. privatskolelova § 7-10. I dag legges primært vitnemål fra videregående opplæring i NVB.

Etter opplæringslova § 25-2 annet ledd skal kompetansebevis leveres til NVB. I praksis blir ikke dette gjort. Dette er et avvik mellom regelverk og praksis som etter vår forståelse har bakgrunn i manglende teknisk tilrettelegging både i NVB og for obligatoriske leveranser fra skoleadministrative systemer. Dette bør det tilrettelegges for, og vi viser også til departementets uttalelse i forarbeidene om at «det er viktig at databasen skal innehalde alle typar dokumentasjon om oppnådd kompetanse frå norsk vidaregåande opplæring. Dette er viktig både for bruk til det samordna opptaket, for å hindre dokumentfalsk og for arkiveringsformål.»2

Tredje ledd åpner for at «vitnemål og annan dokumentasjon av kompetanse frå anna opplæring og utdanning» kan legges inn i NVB, så lenge det oppfyller ett eller flere av formålene opplistet i første ledd. Ifølge forarbeidene (Prop. 57 L (2022–2023) s. 65) kan vitnemål fra fagskoler legges inn i databasen. Da det åpnes for at databasen også kan inneholde dokumentasjon fra «anna opplæring og utdanning» hvis det oppfyller ett eller flere av formålene i første ledd, slik at også fag- og svennebrev omfattes av bestemmelsen. Det foreligger derfor rettslig grunnlag for å inkludere både vitnemål fra fagskoler, samt fag- og svennebrev som «annan dokumentasjon av oppnådd kompetanse» i NVB.

Fjerde ledd muliggjør at NVB kan koble seg til Vitnemålsportalen slik at den registrerte kan dele opplysninger om kompetansen sin via denne portalen. Per i dag benyttes Vitnemålsportalen kun for deling av resultater fra høyere utdanning, til tross for at det rettslige grunnlaget for å dele resultater fra videregående opplæring allerede er på plass, se mer under Vitnemålsportalen.

NVB har i dag en kontrollmotor som verifiserer vitnemål. Det kontrolleres om de er ført i henhold til gjeldende standarder: kontrollmotoren sammenligner vitnemålsopplysningene opp mot gjeldende læreplanregelverk og føringsregler fastsatt av Utdanningsdirektoratet (Udir). Kontrollmotoren vil ikke være en del av det nye registeret, men fortsette som en selvstendig tjeneste.

Departementets vurdering av personvern i NVB

I forbindelse med forslaget om å innføre en bestemmelse om bruk av NVB3 ble det gjort vurderinger av personvernkonsekvenser av registeret. Det ble konkludert med at behandling av personopplysninger i NVB ikke utgjør en inngripende trussel mot personvernet til den enkelte registrerte, og at løsningen innebærer store fordeler, se Prop. 145 L (2020–2021). Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør ble angitt som behandlingsansvarlig for databasen i opplæringsforskrifta § 20-6. Det presiseres at opplysningene kan brukes til analyse, statistikk og forskning.

Det er åpning i opplæringslova § 25-2 for at databasen kan dele fødselsnummer/D-nummer og informasjon om dokumentasjon av kompetanse som databasen inneholder gjennom en portal for deling av vitnemål og kompetanse, jf. universitets- og høyskoleloven § 15-1. Dette er det som i dag kalles Vitnemålsportalen, men som per nå kun benyttes for deling av resultater fra høyere utdanning.

Vitnemålsportalen

Vitnemålsportalen er en digital delingsplattform der man kan hente ut egne resultater fra høyere utdanning og dele dem med studiesteder, potensielle arbeidsgivere og andre relevante tredjeparter. Når man logger inn i Vitnemålsportalen hentes resultatene direkte fra databasene til utdanningsinstitusjonene som man har studert ved.

Hjemmelen for deling av vitnemål gjennom portalen fremgår av universitets- og høyskoleloven § 15-1:

§ 15-1. Portal for deling av vitnemål og dokumentasjon av kompetanse

En portal for deling av vitnemål og dokumentasjon av kompetanse skal sikre sannferdig informasjon om vitnemål, karakterer, annen dokumentasjon av oppnådd kompetanse og vedtak om godkjenning av utenlandsk utdanning og opplæring. Portalen skal også hindre bruk av falske dokumenter.

I portalen kan det behandles personopplysninger om personer som har vitnemål, dokumentasjon av kompetanse mv. registrert hos tilknyttede institusjoner, forvaltningsorganer, organisasjoner og andre. Dette gjelder så langt de som gir opplysningene, har lov til å dele slik informasjon med portalen.

Den registrerte bestemmer hvem som skal få tilgang til informasjonen gjennom portalen, hvilken informasjon de skal få tilgang til, og for hvilket tidsrom.

Dokumentasjon som deles via portalen, kan bare verifiseres i sin opprinnelige digitale form.

Departementet kan gi forskrift om portalen og om behandlingen av personopplysninger, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger som kan behandles, og om hvem, og om innhenting, viderebehandling, utlevering og tilgang til personopplysninger.

Sikt er ansvarlig for driften av portalen og er behandlingsansvarlig for opplysningene i portalen, jf. universitets- og høyskoleforskriften § 10-2.

Opplæringsloven § 25-2 legger til rette for at man kan benytte portalen til deling av resultater fra videregående opplæring, noe som i praksis ikke gjøres i dag. Det er etter vår vurdering ingen rettslig hindring for å utvide bruken til videregående opplæring, det gjenstår i hovedsak tekniske tilpasninger fra Sikt/NVB sin side, samt en avklaring av hvilken status den digitale dokumentasjonen skal ha (se gyldig dokumentasjon på oppnådd kompetanse).

Forutsetninger for lovlig og effektiv lagring og deling

Digitale vitnemål og kompetansebevis må være gyldig dokumentasjon på oppnådd kompetanse

For å oppnå SAMT-BUs mål om tilgjengeliggjøring av resultater fra grunnskole og videregående opplæring på en bedre og sammenhengende måte, må digitale vitnemål og kompetansebevis anses som gyldig dokumentasjon på oppnådd kompetanse. Dette er dessuten et tiltak mot forfalskning av denne typen dokumentasjon, i tillegg til at det er nødvendig med digitalisering både når virksomheter skal automatisere prosesser, og når resultatene på sikt skal inn i EUs digitale lommebok.4

Vitnemål fra grunnskole og videregående opplæring utstedes i dag på papir til elevene. Udir publiserer årlig retningslinjer for føring av kompetansebevis for grunnskole5 og videregående opplæring.6 For både grunnskolen og videregående opplæring er det angitt i retningslinjene at det skal benyttes blanketter fastsatt av Udir, som må bestilles, føres, og stemples. Duplikater må også stemples.7 Tilsvarende retningslinjer finnes ikke for høyere utdanning. Her utstedes vitnemål i utgangspunktet digitalt.

Udirs retningslinjer har blitt tolket slik at vitnemål og kompetansebevis må være på fysisk papir og stemplet for å regnes som gyldige vitnemål, og ikke bare en kopi av vitnemålet. Etter vår vurdering fremgår det imidlertid ikke av lovverket at papirformat er et krav for at vitnemål eller kompetansebevis skal være gyldig som dokumentasjon på gjennomført kompetanse, se opplæringsforskriften § 9-45 og § 4-54.

Som det fremgår av opplæringslova § 25-2 skal databasen legge til rette for samling av sannferdig informasjon og oppbevaring, kontroll av gyldig føring, opptak til utdanning og deling av resultater. Det utdypes i forarbeidene til endringer i opplæringslova8 at portalen også skulle sikre at vitnemål som det ikke var arkiveringsplikt for (eks. friskoler/private skoler) ikke skulle gå tapt. Formålet med NVB forutsetter at den digitale versjonen har en bevisverdi; allerede i dag brukes NVB-registreringen som dokumentasjon ved opptak til høyere utdanning. Departementet har dermed gjennom NVB-systemet allerede anerkjent at digitale vitnemål kan være gyldig dokumentasjon for noen formål.

Dagens praksis og tekniske løsninger innebærer at det vil være vanskelig å utelukkende ha digitale vitnemål og annen dokumentasjon på kompetanse som eneste gyldige dokumentformat for oppnådd kompetanse.9 Selv om dokumentasjonen skal være digital, må papirvitnemål kunne være et alternativ til og likestilt med papirvitnemål når dette er nødvendig.

Det vil være mulig å ha en «heldigital» løsning der hovedregelen er at alle vitnemål utstedes digitalt. Det forutsetter imidlertid en personsentrisk utdannings-ID, se Personsentrisk utdannings-ID, men det kan ikke utelukkes at det vil være tilfeller der en tidligere elev må ha verifisert papirdokumentasjon (f.eks. i forbindelse med opptak til studier i utlandet). Vi vurderer derfor per nå at vitnemål ikke utelukkende utstedes digitalt – vi må åpne for papirdokumentasjon i alle fall unntaksvis.

Dermed vurderes det at det ikke kreves lovendring for å åpne for bruk av digitale vitnemål, kompetansebevis og annen dokumentasjon som gyldig dokumentasjon på oppnådde resultater. For at resultater i NVB skal anerkjennes som gyldig dokumentasjon på oppnådde resultater, forutsetter dette en presisering i Udir sine retningslinjer for føring av vitnemål, kompetansebevis og annen dokumentasjon.

Det må ikke gis inntrykk av at vitnemål, kompetansebevis og annen dokumentasjon kun er gyldig som dokumentasjon på oppnådd kompetanse hvis de er ført på en måte som utelukkende kan gjøres på papir. Det bør tas inn en eksplisitt formulering om at digital registrering i NVB (eller i et tilsvarende grunnskoleregister) er gyldig som dokumentasjon på oppnådd kompetanse på linje med dokumentasjon på papir. Det bør samtidig vurderes om Opplæringsforskrifta kapittel 9 del VI og VII bør oppdateres med en eksplisitt formulering om at vitnemålet skal utstedes i digital form. Andre bestemmelser som bør vurderes om det skal gjøres endringer i, er for eksempel uhl. § 12-1 om tilbakelevering av (papir)vitnemål i enkelte tilfeller.

Personsentrisk utdannings-ID

I dag knyttes en persons identifikator innen utdanning til den aktuelle institusjonen som vedkommende er tilknyttet. For å få en fungerende digital infrastruktur rundt utdanning i overgang mellom utdanningsnivåer (og ev. ved flytting mellom kommuner) er det avgjørende å kunne identifisere elevene. Dette kan håndteres gjennom å etablere en nasjonal tjeneste for identifikasjon av personer innenfor utdanning. En personsentrisk utdannings-ID ville vært en unik identifikator knyttet til den enkelte person, som ikke bare kunne fulgt eleven gjennom utdanningsløpet, men også gjennom hele livet.

Dette ville håndtert en rekke praktiske problemer med dagens identifikasjonsordninger, som at:

  • Flyktninger/asylsøkere og elever uten fødselsnummer eller D-nummer får ikke utstedt ID-løsninger som knyttes til personnummer, som BankID og MinID. Sentrale ID-ordninger blir dermed utilgjengelig for disse.10
  • En del elever har ikke tilgang til disse ID-løsningene selv om de har fødselsnummer/D-nummer. Det er en aldersgrense på rundt 12–14 år for å opprette f.eks. BankID og MinID. I tillegg er foreldres samtykke påkrevet for at personer under 18 år skal få BankID. MinID kan barn imidlertid bestille på egenhånd året de fyller 13 år.11 Praksis viser imidlertid at ikke alle elever greier å få dette på plass på egenhånd før f.eks. skoleopptak mv. Digitaliseringsdirektoratet jobber med å få på plass en ny ordning, MinID for ungdom | DigiUng. Dette har som mål å få utstedelsen gjennomført i skolen, med mål om gjennomføring i 2026. Etter det vi er kjent med er arbeidet noe forsinket.

Mangel på en personsentrisk utdannings-ID har konsekvenser ved eksempelvis søknad til videregående opplæring via Vigo, hvor inntak forutsetter pålogging med MinID eller BankID. Elever uten fullverdig digital identitet kan dermed oppleve praktiske hindringer for å utøve sin rett etter opplæringslova § 5-1 til videregående opplæring. Det samme problemet vil oppstå når de skal skaffe seg tilgang til dokumentasjon på oppnådde resultater i ettertid.

En personsentrisk utdannings-ID kan gi eleven en unik identifikator knyttet til utdanningsløpet, som kan brukes til:

  • Pålogging i utdanningsrelaterte systemer (Feide, læringsplattformer, søknadssystemer).
  • Kobling av data på tvers av kommunale, fylkeskommunale og statlige systemer.
  • Selvbetjent tilgang til egne resultater og vitnemål via fremtidige delingsløsninger.

En slik ID må etableres med rettslig grunnlag. Etter vår vurdering er det ikke tilstrekkelig grunnlag i dagens regelverk, verken opplæringslova § 25-1 (om behandling av personopplysninger generelt) eller § 25-3 (om innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret) gir hjemmel for å opprette og forvalte en egen, utdanningsspesifikk personidentifikator. En ny bestemmelse må etableres dersom dette skal innføres.

Siden en personsentrisk utdannings-ID er en forutsetning for å få full nytte av en utvikling av regelverket for lagring og deling av resultater fra barn og unges utdanningsløp, bør det på sikt etableres en personsentrisk utdannings-ID.

Behandling av personopplysninger krever rettslig grunnlag

Behandling av personopplysninger krever et rettslig grunnlag, jf. GDPR art. 6. Det vil kreves behandlingsgrunnlag for to ulike behandlingsaktiviteter: Lagring av resultater og deling av resultater. For lagring i registeret vurderes ikke samtykke for å være særlig egnet.12 Etter vår vurdering er den mest aktuelle hjemmelen at behandlingen er nødvendig for å utføre en oppgave i allmenhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt, jf. GDPR art. 6 bokstav e. Dette forutsetter ifølge art. 6 nr. 3 et grunnlag for behandlingen i unionsretten eller nasjonal rett. Forslag til disse grunnlagene presenteres i kapitlene om grunnopplæring, videregående opplæring, behandlingsansvaret og høyere utdanning m.m.

Deling til tredjepart stiller seg noe annerledes. Her er den registrerte i en annen posisjon der de aktivt ønsker å dele sine resultater for å oppnå en fordel, som studieopptak, ansettelse mv. I slike tilfeller kan samtykke være aktuelt. For deling som ikke er initiert av den registrerte selv, typisk til Lånekassen, SSB for statistikkformål, eller til andre offentlige institusjoner, er samtykke derimot ikke tilstrekkelig, og slik deling må sannsynligvis ha hjemmel i forskrift med klare rammer for mottakerkrets, formål og varighet. Også for denne typen deling vurderes artikkel 6 bokstav e som korrekt behandlingsgrunnlag.

Behov per utdanningsnivå

Kapitlet beskriver behovet for hjemler for lagring og deling av resultater for hvert utdanningsnivå: grunnopplæring, videregående opplæring og høyere utdanning m.m.

Grunnopplæring

Hjemmel for lagring av resultater fra grunnskolen i en database

Å ha en database for vitnemål fra grunnskole er nødvendig for å sikre enkel og bedre tilgang til barns resultater for aktører som har behov for dette.

Da grunnskolen ikke har felles skoleadministrative systemer (slik som f.eks. høyere utdanning med FS), så vil det å samle vitnemål på et sted muliggjøre fremtidig integrasjon med systemene til andre offentlige aktører som trenger tilgang til dataene (f.eks. Lånekasse, SSB, NAV). Som følge av at vitnemålene da kan hentes fra ett samlet sted, vil det også gi mulighet for at barn kan dele grunnskolevitnemål dersom det lages en integrasjon for dette mot Vitnemålsportalen.

Videre sikrer det robusthet mot tap av vitnemål ved nedleggelse av skoler, kommunesammenslåinger eller skifte av datasystemer. Som for NVB, kan det også motvirke dokumentforfalskning og manipulering av opptaksgrunnlag.13

Nedenfor presenteres alternativer for å sikre at det foreligger tilstrekkelig hjemmel for å etablere en slik database.

Utvidelse av opplæringslova § 25-2

Opplæringslova § 25-2 pålegger tilbydere av videregående opplæring å levere vitnemål til NVB. En lovendring i § 25-2 tredje ledd til å også å pålegge tilbydere av grunnskoleopplæring å levere vitnemål til NVB, vil være en tilstrekkelig hjemmel for at man kan lagre resultater fra grunnskolen. Av forslagene som innebærer at det må etableres nye hjemler eller gjøres lovendringer, er sannsynligvis denne løsningen den mest tidsbesparende.

Hjemle retten til å lagre utdanningsdokumentasjon i en samlet lov eller forskrift

Et alternativ kan være å regulere retten til å lagre (og dele) resultater i en egen forskrift. Dette vurderer vi som særlig aktuelt dersom man går inn for en mer fullverdig oversikt over dokumentasjon på utdanning, som også inneholder høyere utdanning. Dette beskrives nedenfor under Lov eller forskrift om database for kompetanse.

Hjemmel for deling av resultater fra grunnskolen

Ved utvidelse av opplæringslova § 25-2 til å også omfatte resultater fra grunnskole, vil det innebære at man også kan dele resultatene i vitnemålsportalen, jf. § 25-2 fjerde ledd. Ifølge bestemmelsen «kan» databasen «dele fødselsnummeret eller D-nummeret til ein person og informasjon om kva for dokumentasjon av kompetansen til personen […]» i NVB med Vitnemålsportalen. Disse opplysningene er nødvendige for at Vitnemålsportalen skal fungere som en plattform for deling av resultater.

For å sikre at elevene i praksis kan benytte seg av delingsportalen må lovteksten kreve at opplysningene «skal» deles med Vitnemålsportalen.

Portalen bør også kunne dele informasjon med institusjoner og virksomheter som har hjemmel til å innhente vitnemål og lignende dokumentasjon fra NVB. Selv om noen har hjemmel til å innhente dokumentasjon fra NVB, trenger NVB et behandlingsgrunnlag for å lovlig kunne gi ut resultatene. Da vil det være hensiktsmessig å lovfeste plikten til å dele informasjonen. Behandlingsgrunnlaget vil være som omtalt under Behandling av personopplysninger krever rettslig grunnlag. En slik bestemmelse bør formuleres likt som i universitets- og høyskoleforskriften § 10-2 (2).

Videregående opplæring

Hjemmel for lagring av fag- og svennebrev

Videregående opplæring i opplæringslovas forstand innebærer også læretid i bedrift14 og det skal utstedes fag- og svennebrev som dokumentasjon på bestått fag- og svenneprøve, jf. opplæringsforskrifta § 9-48. Som tidligere nevnt foreligger allerede klar hjemmel for lagring av vitnemål fra videregående i NVB. Hjemmelen omtaler ikke eksplisitt fag- og svennebrev.

Det er Fylkeskommunen som utsteder fag- eller svennebrev. Som nevnt under Dagens bruk av NVB anser vi at fag- og svennebrev omfattes av «annen dokumentasjon av kompetanse fra anna opplæring og utdanning» som databasen kan inneholde, jf. opplæringslova § 25-2 tredje ledd.

For at databasen skal fungere som en fullstendig og autoritativ kilde for dokumentasjon fra grunn- og videregående opplæring, bør det bli et krav om at fag- og svennebrev skal leveres til NVB, i likhet med vitnemål og kompetansebevis. Dette kan gjennomføres ved at bestemmelsens andre ledd eksplisitt også omfatter fag- og svennebrev.

Hjemmel for deling av resultater fra videregående skole

Uteksaminerte elever kan ikke selv dele sine vitnemål digitalt fra NVB. Hjemmelen i opplæringsloven § 25-2 som åpner for deling av dokumentasjon på oppnådd kompetanse gjennom en portal, medfører at det ikke er noen rettslig hindring i å utvide dagens Vitnemålsportal til også benyttes for dokumentasjon fra videregående opplæring. Dette forutsetter tekniske tilpasninger fra NVB sin side. Da kan eleven selv dele sine resultater når vedkommende selv ønsker det. Det bør imidlertid vurderes, som nevnt under Hjemmel for deling av resultater fra grunnskolen, å ha et krav om deling av visse opplysninger til Vitnemålsportalen slik at elevene har en reell delingsmulighet.

Portalen bør, som for resultater fra grunnskole, også kunne dele informasjon med institusjoner og virksomhet som har hjemmel til å innhente vitnemål og lignende dokumentasjon fra NVB. Selv om noen har hjemmel til å innhente dokumentasjon fra NVB, trenger NVB et behandlingsgrunnlag for å lovlig kunne gi ut resultatene. Da vil det være hensiktsmessig å lovfeste plikten til å dele informasjonen. Behandlingsgrunnlaget vil være som omtalt under Behandling av personopplysninger krever rettslig grunnlag. En slik bestemmelse bør formuleres likt som i universitets- og høyskoleforskriften § 10-2 (2).

Høyere utdanning m.m.

Universitet og høyskole

For å oppnå en samlet database for dokumentasjon av kompetanse må også resultater fra høyere utdanning inn i databasen. Dermed må det hjemles i lov at universiteter og høyskoler skal levere dokumentasjon om kompetanse til databasen. Dette kan gjøres i samme format som i opplæringslova § 25-2 enten i egen bestemmelse i universitets- og høyskoleloven eller -forskriften, eventuelt samlet forskrift for database med resultater, se Lov eller forskrift om database for kompetanse.

Fagskole

Per i dag ligger ikke resultater fra fagskole i NVB.15 Som tidligere nevnt i dokumentet, så har vi for fagskolene allerede hjemmel for lagring av dokumentasjon i opplæringsforskrifta § 25-2 tredje ledd, jf. fagskoleloven § 41. Hjemmelen er imidlertid, som tilsvarende for «annan dokumentasjon av kompetanse», basert på frivillighet. For å gi et fullverdig bilde av den enkeltes kompetanse bør det være et krav til tilbydere av fagskoleutdanning om å levere vitnemål til databasen.

Vi er kjent med at flere av fagskolene ikke bruker datasystemer for å registrere karakterer og vitnemål, men Excel-ark. Et krav om å levere vitnemål til NVB forutsetter dermed at fagskolene får et system som tilrettelegger for dette. Strukturen i NVB er under oppdatering slik at det skal være mulig for fagskoler å sende resultater gjennom integrasjon med vårt API.

Det må også etableres hjemmel for deling av resultatene, tilsvarende universitets- og høyskoleloven § 15-1.

Etter- og videreutdanning utenfor tradisjonell offentlig utdanning

Voksenopplæringsloven § 10 regulerer utstedelse av kursbevis for voksne som har deltatt på kurs under studieforbundsordningen. Kompetanseforbundet, som organiserer de godkjente studieforbundene som ligger under Kunnskapsdepartementet, gjennomfører per i dag piloter på kompetanseattester. Dette er et offisielt, digitalt bevis på at man har fullført og bestått en kompetansevurdering, og det dokumenterer en persons ferdigheter og kunnskaper innen et spesifikt område. Denne verifiseres gjennom en unik QR-kode og verifikasjonsnummer som arbeidsgivere kan skanne eller bekrefte på en verifiseringsside. Kompetanseforbundet anser seg som databehandler på vegne av studieforbundene som er behandlingsansvarlig, og deltakerne kan be om at bevis slettes.

Etter vår vurdering er det gode grunner til å inkludere dokumentasjon fra studieforbundsordningen i et nasjonalt kompetanseregister.16 Vi foreslår imidlertid at registeret avgrenses til kursbevis som er utstedt av studieforbund godkjent etter voksenopplæringsloven. Dette unngår at registeret blir for omfattende, og sikrer at dokumentasjonen er utstedt av aktører med et rettslig regulert ansvar. Kurs og sertifiseringer som faller utenfor studieforbundsordningen holdes utenfor i første omgang.

En slik løsning krever to hjemler som i dag mangler:

  1. Hjemmel for lagring: Voksenopplæringsloven bør suppleres med en bestemmelse som pålegger godkjente studieforbund å levere kursbevis til NVB (tilsvarende innleveringsplikten for videregående opplæring i opplæringslova § 25-2 annet ledd). Det at deltakerne i dag kan be om sletting av bevis er lite forenlig med ambisjonene om et autoritativt og mest mulig komplett kompetanseregister, og bør adresseres i lovarbeidet.
  2. Hjemmel for deling: Det bør etableres hjemmel for deling av kursbevis fra studieforbundsordningen via Vitnemålsportalen, tilsvarende delehjemmelen i universitets- og høyskoleloven § 15-1. Deling bør skje på den registrertes eget initiativ, etter samme modell som for øvrig kompetansedokumentasjon i portalen.

Behandlingsansvar

I tillegg til hjemmelsutfordringene ved behandlingen av resultater gjennom lagring i databaser og deling i Vitnemålsportalen, er det et spørsmål om hvem som regnes som behandlingsansvarlig for disse behandlingene. Vi har forsøkt å peke på noen problemstillinger rundt dette i det følgende.

Behandlingsansvar for lagring av vitnemål i databasen

For NVB er det presisert i opplæringsforskrifta § 20-6 at Sikt er behandlingsansvarlig for databasen. Videre presiseres det at opplysningene i databasen kan benyttes som grunnlag for analyse, statistikk og forskning. Dette kan tolkes slik at innholdet i vitnemålene og behandlingsansvaret for dette ligger hos skoleeierne (ev. fagskoler) som opprinnelig har overført vitnemål til NVB, og at Sikt er databehandler. Dette er imidlertid ikke diskutert eller presisert noe sted, og er noe som må utredes nærmere. Dersom skolene skulle vært behandlingsansvarlige, bør det tas stilling til hvem som overtar dette ansvaret hvis en institusjon legges ned.

Ved føring av vitnemål, sendes vitnemålene gjennom en kontrollmotor for å kontrollere at vitnemålene er korrekt ført.17 Dette skjer også ved overføring av vitnemålene til NVB. Vi kan ikke se at det er tatt stilling til hvem som er behandlingsansvarlig for denne behandlingen eller hva behandlingsgrunnlaget er, men da kontrollmotoren skal skilles ut fra NVB går vi ikke nærmere inn på dette.

Behandlingsansvar for Vitnemålsportalen

I henhold til universitets- og høyskoleforskriften § 10-2 tredje ledd er Sikt behandlingsansvarlig for personopplysningene i portalen. Det er et begrenset omfang personopplysninger i selve portalen (fødselsnummer/d-nummer og virksomheter personen har resultater ved) da vitnemålene ikke ligger i portalen. Vi har ingen merknader til dette.

Avsluttende bemerkninger

Lov eller forskrift om database for kompetanse

Som nevnt tidligere, kan et alternativ for å hjemle rett til lagring og deling av resultater gjøres i egen lov eller forskrift. Forskrifter kan gis med hjemmel i flere lover. Dette vil være særlig hensiktsmessig dersom man skal etablere en database med en mest mulig fullverdig oversikt over den enkeltes kompetanse. For det første vil bestemmelsene om føring av resultater, utstedelse og overføring til databasen være teknisk og det kan argumenteres for at det er noe på siden av det som allerede reguleres i lover om utdanning og kompetanse. For det andre vil det medføre en større grad av fleksibilitet dersom det må skje endringer i bestemmelsene, fremfor at det må gjøres endringer i flere enkeltlover og -forskrifter.

Databasen må være autoritativ kilde til resultater

Det må være et mål at vitnemålene i NVB, og annen dokumentasjon som i fremtiden eventuelt inntas i databasen, skal være ansett som autoritative kilder for dokumentasjon på oppnådde resultater. Dette innebærer at databasen skal være det primære stedet der ulike aktører henter resultater fra eller får de verifisert. Dette forutsetter at databasen har integritet, gjenspeiler realiteten, er tilgjengelig og inneholder all kompetanse det er bestemt at skal inngå.

For at digitale vitnemål og kompetansebevis skal være autoritative, er det en forutsetning at det finnes tekniske løsninger som sikrer at dokumentasjonen som ligger i NVB til enhver tid er oppdatert. Dagens løsning for levering av vitnemål fra videregående opplæring til NVB innebærer at skolene sender en fil til systemet, som er en kopi av vitnemålet som ligger i skolens egne systemer.18 Dersom skolen gjør endringer i vitnemålet, for eksempel grunnet klagebehandling, annullering eller retting, må skolen sende annulleringen av det gamle vitnemålet, samt det nye vitnemålet til NVB. Kun hvis vi kan sikre at dokumentasjonen i NVB til enhver tid er oppdatert, kan vitnemålene og annen dokumentasjon anses som autoritative kilder.

Videre må hjemlene utformes slik at det er et krav om at tilbydere av grunn- og videregående opplæring, høyere- og fagskole utdanning og annen etter- og videreutdanning skal dele resultater med databasen. Da sikres at alle resultatene finnes på ett sted.

Det må etableres tilstrekkelige tekniske løsninger for å sikre integriteten til resultatene som deles, samt at det legges til rette for deling, henting og verifisering.


  1. https://lovdata.no/lov/1998-07-17-61/§3-13 ↩︎

  2. Prop. 145 L (2020–2021) - regjeringen.no kap. 2.4.7.5. ↩︎

  3. Prop. 145 L (2020–2021) - regjeringen.no Kap. 2.4.7. ↩︎

  4. Implementering av eIDAS 2.0 | Samarbeidsportalen ↩︎

  5. Føring av vitnemål og kompetansebevis for grunnskolen i Kunnskapsløftet – 2026 | udir.no ↩︎

  6. Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet – 2026 | udir.no ↩︎

  7. Se kap. 1 for grunnskole og kap. 2 for videregående ↩︎

  8. Prop. 145 L (2020–2021) - regjeringen.no Kap. 2.4.7.5. ↩︎

  9. For eksempel kan utenlandske elever ha behov for en papirutskrift, og noen utdanningsinstitusjoner i utlandet kan kreve papirvitnemål som del av opptaksprosessen. ↩︎

  10. Som NOAS dokumenterer i Rikets tilstand 2024, kapittel «Usikker oppholdsstatus»: «Ungdommer får ikke fullført videregående skole fordi de som lærlinger er avhengig av førerkort og bankkonto, og foreldre kan ikke ha vanlig kommunikasjon med barnehage/skole som krever BankID eller annen eID på høyt sikkerhetsnivå for innlogging på nettbaserte informasjonsløsninger.» ↩︎

  11. Bruk MinID for å logge deg inn | Norge.no ↩︎

  12. GDPR art. 8 og personopplysningsloven § 5 setter en nedre aldersgrense på 13 år for barns samtykke til informasjonssamfunnstjenester. De fleste som har vitnemål vil være rundt 15 år. Likevel er det for det første upraktisk å innhente gyldig samtykke fra samtlige elever, særlig hvis man ønsker at alle barn skal ha tilgang til vitnemålene sine i lang tid fremover. Lagringen bør da være obligatorisk. I tillegg foreligger det en maktubalanse mellom elever og skolene som gjør samtykke lite egnet. ↩︎

  13. Prop. 145 L (2020–2021) - regjeringen.no kap. 2.4.7.5. ↩︎

  14. Prop. 57 L (2022-2023) kap. 69 merknad til § 1-2 (1) ↩︎

  15. Foruten om et par fagskoler som kvalifiseres som høyskoler ↩︎

  16. For det første bidrar det til et mer fullstendig bilde av den enkeltes kompetanse gjennom livet, arbeidsmarkedet etterspør i stigende grad realkompetanse. For det andre er studieforbundene godkjente etter lov og underlagt tilsyn og kontroll, noe som sikrer et minimumsnivå av kvalitet både på utdanningstilbudet og på dokumentasjonen som utstedes. Dette skiller studieforbundskurs fra ukontrollerte private kursarrangører og gjør det forsvarlig å inkludere dokumentasjonen i et offentlig register. ↩︎

  17. Prop. 145 L (2020–2021) - regjeringen.no kap. 2.4.7.1. ↩︎

  18. Et API som skal erstatte denne løsning i fremtiden, er under utvikling. ↩︎