Veikart

Sist endret: 2026-11-22 04:06av bruker: Erik Hagen ID: 77f515fc-263b-480b-9ac2-73a017507511 SAMT-X/samt-bu-pilot-1
I arbeid

Veien videre er fase 2: en videreføring på 12 uker. Planen er et utkast (versjon 0.3, 29. september 2026) og ikke godkjent. Foreslått prosjekteier er KS Digital. Arbeidspakker, milepæler og tidsplan står under Oppgaver og framdrift.

Kjerneidé

Drømmereise → arbeidsprosess → ansvar → informasjon og regler → nasjonal arkitektur og målarkitektur → prototype → videreføring.

Fase 2 bygger på POC-en fra fase 1, men POC-en er ikke en besluttet målarkitektur. Den bredere drømmereisen styrer retningen, mens prototypen tester et smalt, målbart utsnitt. Piloten skal verken reduseres til filkonvertering eller love en komplett omlegging av sektoren på tre måneder.

Nasjonal arkitektur som premiss

Nasjonal arkitektur for digital samhandling skal være et styrende vurderingsgrunnlag. Piloten skal:

  • beskrive juridisk, organisatorisk, semantisk og teknisk nivå i målarkitekturen
  • vurdere autoritative kilder, datastyring, tilgang, sikkerhet, logging og forvaltningsansvar
  • vurdere delingsmønstre som API og hendelser, dataprodukt, filutveksling i en overgang og datarom, uten å velge teknologi på forhånd
  • vurdere relevante fellesressurser og standarder, blant annet Maskinporten, Altinn Autorisasjon, Felles datakatalog, begrepskatalogen, API-katalogen og Referansekatalogen
  • dokumentere hvilke deler av POC-en som kan standardiseres og gjenbrukes på tvers av kommuner, fylkeskommuner og leverandører

Piloten skal også se på European Learning Model og eventuelle utvidelser av OneRoster eller FINT for overføring av karakterer, og se hen til andre piloter med tilsvarende behov, særlig Pilot 4. Rollen til data.norge.no og leverandørene skal avklares.

Leveranser

IdLeveranseMinimum for godkjenning
L1Brukerreise (AS-IS)Dagens brukerreise er beskrevet
L2Ønsket brukerreiseØnsket situasjon, aktørperspektiver og kritiske øyeblikk, godkjent av kommune og fylkeskommune
L3Arbeidsprosess og ansvarAktiviteter, beslutningspunkter, dataansvar, retting og avvik er beskrevet og avklart med leverandørene
L4Informasjonsmodell v1Avtalte dataelementer, begreper, relasjoner, kodeverk, kilder og kvalitetskrav
L5Regelsett v1Prioriterte regler er entydige, sporbare til kilde og kan testes maskinelt
L6Nasjonal arkitektur og målarkitekturArkitekturvurdering, kapabilitetskart, prinsipper, delingsmønster, tillit og tilgang, dataflyt og ansvar
L7LøsningsdesignFørste steg og langsiktig retning: grensesnitt, hendelser, feilflyt og avhengigheter
L8Prototype eller demonstratorEt godkjent scenario kjøres ende til ende med testdata og dokumentert resultat
L9VidereføringsplanSystemendringer, leverandørbehov, kostnadsdrivere, ansvar, veikart og beslutninger
L10Erfarings- og gevinstnotatBaseline, testresultater, læring, gjenbruk og anbefaling for neste fase

Avgrensning

Innenfor de 12 ukene:

  • overgangen fra ungdomsskole til videregående opplæring
  • relevante data i VIGO 1, 2 og 3, med endelig feltavgrensning i uke 2–3
  • drømmereise, arbeidsprosess, ansvar, informasjonsmodell, kodeverk og valideringsregler
  • nasjonal arkitektur, målarkitektur, løsningsdesign og et avgrenset delingsmønster
  • prototype med syntetiske eller dokumentert lovlige testdata, etter beslutning ved P2
  • avhengigheter til skoleadministrative systemer, VIGO, Feide og relevante nasjonale registre og tjenester

Utenfor:

  • full produksjonssetting i alle kommuner, fylkeskommuner og leverandørsystemer
  • fullstendig digitalisering av alle føringsregler, klager og unntak
  • endelig valg av dataromsteknologi før behov og delingsmønster er validert
  • endelig forvaltningsorganisasjon og finansieringsmodell, utover et beslutningsklart forslag
  • andre overganger, utover en dokumentert gjenbruksanalyse

Mål og måling

MålNøkkelresultater
O1 En sammenhengende og trygg overgangDrømmereisen godkjennes av kommune, fylkeskommune og berørte fagmiljøer. Framtidig prosess og RACI dekker registrering, validering, retting, deling, mottak og bruk. Baseline for manuelle trinn, feil og ledetid er dokumentert og sammenlignet med testresultatet.
O2 Felles informasjon og maskinlesbare reglerInformasjonsmodell v1 dekker de avtalte VIGO 1-, 2- og 3-opplysningene. Et prioritert regelsett er sporbart til kilde og kan testes maskinelt. Demonstratoren viser både godkjent og avvist datasett, med forståelige avvik og ansvar for retting.
O3 Nasjonal arkitektur gir gjenbrukbar retningRelevante prinsipper, kapabiliteter, fellesressurser og standarder er vurdert. En målarkitekturbeslutning beskriver de fire nivåene, autoritative kilder, delingsmønster og plattformrolle. Gjenbruk er vurdert mot minst to andre kommuner, leverandørvarianter eller SAMT-BU-caser.
O4 Beslutningsklart grunnlag for videreføringPrototype eller dokumentert alternativ er gjennomført etter P2. Systemendringer, leverandørbehov, kostnadsdrivere, ansvar og forvaltning er beskrevet. P3 gir en tydelig anbefaling om produktisering, skalering, ny utprøving eller stopp.

Piloten skal ikke påstå realiserte gevinster uten baseline. Gevinsthypotesene er:

HypoteseTidlig indikatorMålemetode
Færre datafeilAndel poster som feiler valideringBaseline fra dagens overføringer sammenlignes med testresultatet
Mindre manuelt arbeidAntall manuelle trinn og rettingerProsesskart og tidsmåling eller stikkprøver
Raskere og tryggere flytLedetid og antall usikre overleveringerTidsstempler og hendelseslogg i demonstratoren
Bedre gjenbrukAndel modell-, regel- og arkitekturkomponenter som kan brukes videreFaglig gjenbruksanalyse mot minst to nye sammenhenger

Risiko

RisikoVurderingTiltak
Endringer rekker ikke inn i de skoleadministrative systemeneHøy sannsynlighet, middels konsekvensTestadapter eller demonstrator, og konkret leverandørplan
Uklart eierskap og beslutningsmyndighetMiddels, høyAvklar prosjekteier, prosesseier og beslutningsforum ved P0
For bredt omfangHøy, høyLås scenario og datafelt ved P1 og P2
Uenighet om begreper, kodeverk eller reglerMiddels, høyKildesporing, versjonering og faglig beslutningsforum
Juridiske eller sikkerhetsmessige forhold er ikke avklartMiddels, høyDokumentert gjennomgang før P2, og testdata
POC-arkitekturen blir ukritisk gjort til målarkitekturMiddels, høyAP3 vurderer alternative delingsmønstre og skiller samhandlingskontrakt fra implementasjon
Teknologivalg styrer behovetMiddels, middelsBeslutningskriterier før EDC, Simpl eller andre komponenter vurderes
Manglende kapasitet hos nøkkelpersonerMiddels, høyNavngitt bemanning og minimumsallokering før P0
Prototypen blir ikke gjenbrukbarMiddels, middelsLeverandøruavhengig modell, dokumentert arkitekturbeslutning og gjenbruksanalyse
Gevinster kan ikke dokumenteresMiddels, middelsBaseline og måleplan i uke 1

Åpne spørsmål ved oppstart

  • Hvem er formell prosjekteier, prosesseier og framtidig forvalter?
  • Hvilke dataelementer i VIGO 1, 2 og 3 inngår i første fase?
  • Hvilke deler av føringsskrivet kan og bør uttrykkes maskinelt?
  • Hvilket delingsmønster løser behovet best, og hvilken rolle skal KS Digitals dataplattform ha i målarkitekturen?
  • Hvilke nasjonale fellesressurser og standarder skal brukes, og hvilke må videreutvikles?
  • Hvordan håndteres klager, avvik og unntak i første fase?
  • Hvem finansierer og forvalter endringer i leverandørsystemene og VIGO etter piloten?

Leverandørene bør kobles på tidlig for å avklare validering, grensesnitt, endringsløp og prototype. Sektoren må samtidig eie behov, informasjonsmodell, regler og målarkitektur.