Hvordan engasjere seg?

Dette kapittelet skisserer hvilke mekanismer som finnes for norske aktører som vil engasjere seg i europeiske data spaces — både i de pågående prosjektene og gjennom forum, communities og direkte innspill. EØS-adgang er ikke et hinder; norske aktører deltar allerede i flere av initiativene.

Dører inn

Det finnes ikke én felles påmeldingsmekanisme for data spaces. Hvilken vei som gjelder, avhenger av det enkelte initiativets modenhet og finansieringstype. Grovt sett finnes det følgende innganger:

De ulike inngangene er ikke gjensidig utelukkende. En naturlig strategi kan være å starte lavterskel (community/forum), og deretter vurdere tyngre engasjement (pilot, dataleveranse) der det er strategisk begrunnet.

Åpne muligheter nå

DIGITAL-programmet er inne i sine to siste år, og flere utlysninger gir norske aktører en konkret inngang til data spaces der Norge foreløpig er svakt eller ikke representert. Tredje utlysningsrunde åpnet 21. april 2026 med søknadsfrist 1. oktober 2026, og en fjerde og siste runde er planlagt for første til andre kvartal 2027. Vinduet for å komme inn via DIGITAL-finansiering er dermed i ferd med å lukke seg. Sekretariatet for DIGITAL Europa-programmet i Norge ligger hos Digdir ([email protected]) og tilbyr veiledning.

Noen særlig aktuelle utlysninger for data spaces der Norge i dag ikke er synlig:

• Data Space for Skills (2027). Skal støtte fortløpende opptak og videre utvidelse av dataområdet, og styrke dets rolle som hovedmekanisme for samarbeid om databasert innovasjon innen utdanning og kompetanse i EU. Formuleringen «fortløpende opptak» er verdt å merke seg — dette er ikke et lukket konsortium, men et dataområde som aktivt tar inn nye deltakere. Relevante søkere er bredt definert: akademia, forskningsinstitutter, offentlige og private aktører, IT-utviklere, ideelle organisasjoner og SMB-er. Budsjett €3,5M, Simple Grant med 50 % finansiering.
• Data Space for Tourism (2027). Skal videreutvikle og vedlikeholde infrastrukturen i reiselivsdataområdet, etablere samarbeid med andre dataområder og styrke synergier innen datadeling for reiselivssektoren. Relevante søkere omfatter offentlige og private aktører, SMB-er, ideelle organisasjoner, akademia og forskningsinstitutter. Budsjett €6,8M, Simple Grant med 50 % finansiering.
• EHDS-kapasitetsbygging (2026). Skal støtte ibruktaking av det europeiske utvekslingsformatet (EEHRxF) og gjenbruk av helsedata under EHDS. Minst 85 % av budsjettet på €14,4M skal gå videre som «cascading funding» til tredjeparter — en lavterskel inngang for norske helseaktører som ikke selv vil søke som hovedpartner.

Et generelt forbehold om DIGITAL-finansiering: de fleste utlysningene har 50 % støttegrad og krever dermed betydelig egenfinansiering. Dette er pekt på som en barriere for norsk deltakelse — i motsetning til Horizon-finansieringen som har utløst mer aktivitet, blant annet innen forskning og energi.

Konkrete påmeldingsmekanismer

PPDS – Public Procurement Data Space. Deltakelse er frivillig og skjer på nasjonalt nivå. EU-land kan koble sine nasjonale databaser til PPDS for å få tilgang til dataene og analyseverktøyene, og bruken er gratis. Kommisjonen støtter implementeringen gjennom ekspertgruppen for eProcurement (EXEP-arbeidsgruppen) og dedikerte PPDS-workshops med landene. Det finnes også et flerlandsprosjekt («Leveraging the EU PPDS», OECD-implementert via Technical Support Instrument) som har hjulpet land som Kypros, Italia, Latvia, Portugal og Slovakia å koble sine nasjonale systemer på. For en nasjonal aktør handler dette mer om kobling av nasjonale anskaffelsesdata enn om «medlemskap».

DS4SSCC – Stakeholder Forum. Lavterskel og åpent. Stakeholder Forum er en samarbeidsplattform med over 400 medlemmer fra hele Europa, og spiller en nøkkelrolle i å forme og implementere data spaces på lokalt, regionalt, nasjonalt og EU-nivå. Påmelding skjer ved å kontakte koordinatorene ([email protected]). Når deployment-aksjonen har åpne calls for nye pilotsteder, lyses disse ut via dette forumet — slik GEO4Water selv kom inn.

DSSC – Community of Practice. Selve navet for det tverrgående arbeidet. DSSC driver en Community of Practice der eksisterende og fremvoksende data space-initiativer og potensielle implementatorer av byggeklossene samles for å skape og ta i bruk Data Spaces Blueprint. Det finnes også en Strategic Stakeholder Group som fungerer som en «think-and-do-tank». Man kan delta i fellesskapet uten å være konsortiepartner, og DSSC oppgir eksplisitt at de ønsker innspill til blueprintet — man kan sende tilbakemeldinger direkte via deres nettsted (dssc.eu). Dette er trolig den enkleste og mest direkte måten å øve påvirkning på tvers av alle data spaces.

SEMIC / Interoperable Europe. For det semantiske interoperabilitetslaget. SEMIC Support Centre er et fellesskap for offentlige (og private) aktører som vil samskape, dele beste praksis og bidra til praktisk gjennomføring av interoperabilitet på tvers av EU, i tråd med Interoperable Europe Act. Det er særlig rettet mot policy-medarbeidere og tekniske eksperter som jobber med datadeling og gjenbruk. SEMIC arrangerer også tematiske workshops (bl.a. om personlige data spaces) der bidragsytere blir medforfattere av resultatene.

IDSA / Gaia-X / DSBA-hubene. For de governance- og teknologinære rammeverkene. Her skjer deltakelse via medlemskap i organisasjonen snarere enn i et enkeltprosjekt. De fire associasjonene (Gaia-X, BDVA, FIWARE, IDSA) driver et nettverk på nær 90 nasjonale/regionale «hubs» i 34 land. Det finnes allerede norske miljøer rundt Gaia-X Hub Norway og FIWARE iHub Norway, som kan være en naturlig norsk inngang.

Delta i en EDIC. Det mest forpliktende engasjementsnivået — der man er med å eie og styre felleseuropeisk digital infrastruktur, ikke bare koble seg på den. Et European Digital Infrastructure Consortium (EDIC) er et juridisk rammeverk som lar medlemsland gå sammen om å etablere og drifte flerlandsprosjekter (Multi-Country Projects) innen digital infrastruktur. Enkelte data spaces og tilhørende infrastruktur kan realiseres og forvaltes gjennom en EDIC, og EU-kommisjonen peker på EDIC-er som relevante deltakere i kommende Multi-Country Project-utlysninger. Det finnes også egne støttetiltak for EDIC-er, blant annet en «EDIC Support Hub» under DIGITAL-programmet.

Til forskjell fra de øvrige inngangene er en EDIC et bredere instrument enn data spaces alene — det brukes til mange former for digital infrastruktur, og data spaces er bare én av dem. Deltakelse skjer på statsnivå og krever politisk forankring, og er dermed et tyngre løp enn å melde seg inn i et stakeholder-forum eller svare på en open call. For aktører som vurderer langsiktig, strategisk posisjonering i europeisk datainfrastruktur er EDIC likevel den mest substansielle døren. Digdir har en egen oversikt over EDIC og norsk deltakelse: digdir.no/…/european-digital-infrastructure-consortium-edic.

Deltakelse utenom de pågående prosjektene

Det er verdt å understreke at man ikke trenger å gå inn som formell konsortiepartner for å være med å forme utviklingen. Flere kanaler gir reell påvirkning med lav terskel:

• Community of Practice og stakeholder-fora (DSSC, DS4SSCC, SEMIC) gir innsyn, nettverk og mulighet til å påvirke blueprint og byggeklosser.
• Direkte innspill til DSSC på blueprint og byggeklosser — DSSC inviterer eksplisitt til tilbakemeldinger, og dette er en konkret måte å øve innflytelse på de felles rammene alle data spaces bygger på.
• Medlemskap i de horisontale associasjonene (IDSA, Gaia-X, EOSC Association) og deltakelse i de nasjonale hubene.
• Standardiserings- og ekspertgrupper som EXEP (eProcurement) og SEMIC-workshops, der man bidrar fagteknisk uten prosjektforpliktelse.