Beskrivelse av hvert data space

Dette kapittelet gir overordnede beskrivelser av Common Data Spaces definert av EU-kommisjonen og utvalgte andre initiativ som er viktige sett med norske øyne. Se også: Norsk deltakelse.

1. Helse — European Health Data Space (EHDS)

Det mest modne av alle europeiske data spaces, og det eneste med et bindende rettslig rammeverk. Skal gi innbyggere kontroll over egne helsedata og samtidig åpne for sekundærbruk i forskning og politikkutvikling.

EHDS er bygget rundt EHDS-forordningen, som trådte i kraft i mars 2025 med gradvis innfasing av forpliktelser fram mot 2027 og senere. Den skiller mellom to bruksformål. Primærbruk handler om at innbyggere skal kunne nå og dele sine egne elektroniske helsedata på tvers av landegrenser når de mottar helsehjelp — dette realiseres gjennom infrastrukturen MyHealth@EU. Sekundærbruk gjelder gjenbruk av helsedata til forskning, innovasjon, politikk og regulatoriske formål, og bygges ut gjennom HealthData@EU, der nasjonale helsedataplattformer kobles sammen via et nettverk av noder og sentrale tjenester.

Det som gjør EHDS spesielt sammenlignet med de andre data spaces, er at det ikke er en frivillig samarbeidsinfrastruktur, men en rettslig forpliktende ordning. Et kjernekrav er bindende interoperabilitetskrav for elektroniske pasientjournalsystemer: leverandører må støtte det europeiske utvekslingsformatet og oppfylle tekniske krav til sikkerhet, tilgangskontroll og logging.

2. Landbruk — Common European Agricultural Data Space (CEADS)

Skal gjøre det mulig å dele jordbruks- og matkjededata på en sikker, suveren og tillitsbasert måte, til nytte for både næringen og forvaltningen.

CEADS er deployment-prosjektet som realiserer landbruks-data spacet. Det startet i april 2025 og løper til mars 2028, koordineres av det flamske forskningsinstituttet ILVO, og samler partnere fra rundt 15 EU-land. Prosjektet bygger på den forberedende aksjonen AgriDataSpace (2022–2024), som kartla landskapet og anbefalte en føderert, desentralisert modell med datadeling forankret i bøndenes interesser.

Ambisjonen er å øke den økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige verdien av europeisk landbruk gjennom sikker datadeling — fra presisjonsjordbruk og AI-drevet innovasjon til klimatilpasning langs hele verdikjeden, inkludert offentlig forvaltning. Tilnærmingen er å bygge videre på de mange hundre eksisterende datadelingsinitiativene som allerede finnes i sektoren, snarere enn å etablere én sentral plattform.

3. Industri/produksjon — Manufacturing Data Space

Skal gi industri- og produksjonsbedrifter infrastruktur for å dele data i stor skala, og styrke konkurransekraft, bærekraft og motstandsdyktighet i Industri 4.0.

Industri-data spacet realiseres gjennom deployment-prosjekter under Digital Europe-programmet (utlysningen DIGITAL-2024-CLOUD-DATA-06-MANUFSPACE, forvaltet av HaDEA). Til forskjell fra mer samlede data spaces som CEADS er dette feltet mer utlysnings- og prosjektdrevet, uten én enkelt samlende portal. Et sentralt prosjekt er Sm4rtenance, et konsortium på 47 partnere fra 11 EU-land med et budsjett på rundt 14 millioner euro, rettet mot prediktivt vedlikehold og sirkulært vedlikehold gjennom føderert datadeling.

Formålet er å levere teknisk infrastruktur, styringsdokumentasjon, atferdsregler og kontraktsmaler som lar produksjonsbedrifter dele industridata på en tillitsbasert måte med bevart datasuverenitet. Et uttalt mål er også å støtte overgangen til en grønnere og mer sirkulær økonomi gjennom nye datadrevne forretningsmodeller.

4. Finans — European Financial Data Space (EFDS)

Skal stimulere innovasjon, markedstransparens og bærekraftig finans, og lette tilgangen til finansiering for europeiske virksomheter gjennom et mer integrert datamarked.

Finans-data spacet hviler på to hovedkomponenter. Den første er åpen finans (open finance), som EU-kommisjonen foreslår regulert gjennom rammeverket FIDA (Financial Data Access). FIDA skal etablere rettigheter og plikter for deling av kundedata i finanssektoren, der datainnehavere må dele kundedata når kunden tillater det, og standardisere data og grensesnitt. FIDA er fortsatt på forslagsstadiet uten endelig vedtaksdato.

Den andre komponenten er ESAP (European Single Access Point), etablert under en egen forordning og driftet av verdipapirtilsynet ESMA. ESAP skal bli EU-dekkende tilgangspunkt for offentlig tilgjengelig finansiell og bærekraftsrelatert informasjon om europeiske selskaper og investeringsprodukter. Datainnsamling er ventet å starte i juli 2026, med full offentlig tilgjengeliggjøring fra juli 2027. ESAP er sterkt knyttet til strukturerte dataformater (særlig XBRL) og inngår i EUs bredere arbeid med en spare- og investeringsunion.

5. Mobilitet — European Mobility Data Space (EMDS)

Skal lette tilgang til, sammenstilling og deling av data fra eksisterende og framtidige transport- og mobilitetskilder på tvers av transportformer.

EMDS realiseres gjennom deployment-prosjektet deployEMDS (2023–2026), som bygger på den forberedende aksjonen PrepDSpace4Mobility. Prosjektet etablerer et rammeverk for å koble sammen og føderere mobilitetsøkosystemer, og kjører ni lokale piloter — blant annet i Barcelona, Budapest, Flandern, Île-de-France, Lisboa, Milano, Sofia, Stockholm og Tampere — med til sammen 16 bruksområder innen mobilitetsplanlegging, kollektivtransport, multimodalitet og reiseinformasjon.

EMDS ligger i skjæringspunktet mellom EUs datastrategi og strategien for bærekraftig og smart mobilitet. Målet er å gjøre det enklere å ta i bruk felles byggeklosser og bidra til utvikling av nye, datadrevne tjenester og applikasjoner i transportsektoren.

6. Green Deal — Green Deal Data Space (GDDS)

Et horisontalt data space som skal støtte EUs grønne giv ved å dele data av høy verdi for biologisk mangfold, nullforurensning, sirkulær økonomi og klimatilpasning.

GDDS realiseres nå gjennom deployment-prosjektet SAGE (Data Space for a Sustainable Green Europe, 2025–2028), som bygger videre på den forberedende aksjonen GREAT. SAGE samler over 40 partnere fra blant annet Norge og en rekke andre europeiske land, og utvikler en føderert, sikker og interoperabel infrastruktur som lar sensitive eller skjermede data kombineres med åpne og offentlige data, støttet av semantiske interoperabilitetsmekanismer.

Green Deal-data spacet er et av flere horisontale (tverrsektorielle) data spaces, på linje med smarte byer og DestinE — det er ikke knyttet til én enkelt sektor, men til et bredt sett av miljø- og klimadata. SAGE skal også gjøre det lettere å finne og bruke data fra mange kilder og fra andre europeiske data spaces, og er ment å fortsette i drift etter at prosjektet avsluttes tidlig i 2028.

7. Energi — Common European Energy Data Space (CEEDS)

Skal gi bredere tilgang til energidata for å utvikle innovative tjenester som balanserer og optimaliserer strømnett og forbedrer energieffektivitet.

CEEDS er foreløpig ikke realisert gjennom ett enkelt deployment-prosjekt med egen samleportal, men bygger på resultatene fra seks pågående prosjekter finansiert under Horizon Europe: fem innovasjonsaksjoner (DATA CELLAR, EDDIE, Enershare, Omega-X og SYNERGIES) og koordinerings- og støtteaksjonen Int:net. Disse utvikler, validerer og demonstrerer løsninger for et felles europeisk energidatarom som muliggjør tilgang til og bruk av energirelaterte data.

Datarommet skal balansere generelle og sektorspesifikke regler, og er forankret både i EUs datastrategi og handlingsplanen for digitalisering av energisystemet. Tematisk spenner det fra fornybar energi og fleksibilitet til lokale energifellesskap og forbrukersentrerte tjenester.

8. Offentlig forvaltning — Public Administration Data Spaces

Skal forbedre transparens og ansvarlighet i offentlig pengebruk og bekjempe korrupsjon, og gjøre lovgivning og rettspraksis lettere tilgjengelig på tvers av EU.

Offentlig forvaltning er ikke ett enkelt prosjekt, men et domene med flere komponenter. Den eldste er PPDS (Public Procurement Data Space), som samler offentlige anskaffelsesdata fra hele EU for transparens og analyse, og som oppsto gjennom en Digital Europe-anskaffelse allerede i 2021. En nyere gren er ELDS (European Legal Data Space), som skal gi lett tilgjengelige, gjenbrukbare og interoperable data om lovgivning og rettspraksis — til bruk i beslutninger, forskning og utvikling av juridiske verktøy (legal tech). ELDS bygger på eksisterende byggeklosser som e-Justice-portalen, EUR-Lex/CELEX og ECLI (European Case Law Identifier) snarere enn å være ett nytt prosjekt.

En kommisjonsstudie fra 2023 om utvidelse av høyverdidatasett pekte nettopp på at datasettene med størst potensial er de knyttet til offentlig forvaltning, justis/rettslige forhold og finansdata — noe som forklarer hvorfor dette domenet er flerdelt.

9. Kompetanse/ferdigheter — Data Space for Skills

Skal redusere kompetansegapet mellom utdannings- og opplæringssystemene og arbeidsmarkedets behov, gjennom deling av data om kvalifikasjoner, læringsmuligheter og ferdigheter.

Kompetanse-data spacet har gått gjennom en kjede av prosjekter. DS4Skills (koordinert av DIGITALEUROPE) la grunnlaget, EDGE-Skills bidro med infrastruktur, og deployment-fasen videreføres nå gjennom DS4Skills-GO, som utvikler use cases på tvers av flere EU-land med en «use cases first»-tilnærming.

Formålet er å gjøre det enklere å oppdage læringsmuligheter, vurdere og utvikle ferdigheter, koble tilbud og etterspørsel etter kompetanse, og styrke kunnskapsbasert politikkutvikling — innenfor et sikkert, GDPR-kompatibelt rammeverk forankret i Data Governance Act. Målgruppene spenner fra utdanningsinstitusjoner og studenter til arbeidsgivere, opplæringstilbydere og offentlige myndigheter.

10. Kulturarv — Common European Data Space for Cultural Heritage

Skal akselerere den digitale transformasjonen av Europas kulturarvsektor og fremme gjenbruk av digitalisert kulturarv på tvers av samfunnet.

Kulturarvs-data spacet driftes av et konsortium ledet av Europeana Foundation, og bygger på Europeanas digitale tjenesteinfrastruktur. Det lar kulturarvinstitusjoner over hele Europa dele digitalisert innhold med metadata av høy kvalitet — inkludert i 3D — og fremmer gjenbruk på tvers av ulike publikumsgrupper, til verdiskaping for økonomi og samfunn. En egen strategi for 2025–2030 setter retningen for hvordan datarommet skal styres og skape effekt.

Arbeidet støttes av Europeana Network Association (et fagfellesskap med flere tusen eksperter) og Europeana Aggregators’ Forum (nettverket av nasjonale og tematiske aggregatorer), og overvåkes av medlemsstatene gjennom en egen kommisjonsekspertgruppe (CEDCHE).

11. Språk — Common European Language Data Space (LDS)

Skal samle språkressurser og -data til støtte for europeisk språkteknologi og flerspråklig kunstig intelligens.

Språk-data spacet utvikles av et konsortium på fire partnere på oppdrag for EU-kommisjonen, med en kontrakt som startet i januar 2023 og en varighet på 36 måneder (med mulighet for forlengelse). Arbeidet er strukturert rundt fem hovedområder: prosjektkoordinering, styring (regler for tilgang til og deling av LDS-data), infrastruktur (den tekniske arkitekturen), promotering, samt personvern- og opphavsrettsetterlevelse.

Formålet er å gjøre språkdata og språkressurser tilgjengelige for utvikling av europeisk språkteknologi — et område som har fått økt strategisk betydning med fremveksten av store språkmodeller og behovet for flerspråklig KI som speiler Europas språklige mangfold.

12. Media — Trusted European Media Data Space (TEMS)

Skal bygge et robust, datadrevet økosystem i mediesektoren, med tillitsbasert deling av innhold og data på tvers av verdikjeden.

Media-data spacet realiseres gjennom TEMS-konsortiet, som ble lansert i 2023 med 43 partnere fra 14 land og løper til 2026. Den europeiske kringkastingsunionen EBU spiller en ledende rolle, blant annet ved å koordinere piloter, spesifisere og integrere tekniske byggeklosser, etablere en styringsmodell og utvikle en egen medieontologi (TEMSCore). Konsortiet omfatter medieorganisasjoner fra alle delsektorer samt teknologileverandører med ekspertise på data space-utrulling.

Prosjektet er støttet av Digital Europe-programmet og er ment som et kjerneelement i gjennomføringen av EUs datastrategi for mediesektoren. Et uttalt motiv er å lette utvikling og adopsjon av datadrevne teknologier som KI, fremme innovasjon og samarbeid i en stadig mer kompleks verdikjede, og styrke europeiske mediers evne til å møte konkurranse fra dominerende globale plattformer.

13. Forskning og innovasjon — European Open Science Cloud (EOSC)

Skal gi europeiske forskere et føderert miljø for å lagre, dele, behandle og gjenbruke forskningsdata på tvers av disipliner og landegrenser.

Forsknings- og innovasjons-data spacet er tett knyttet til EOSC (European Open Science Cloud), som drives videre gjennom blant annet EOSC EU Node og EOSC Association. EOSC er bygget rundt FAIR-prinsippene (Findable, Accessible, Interoperable, Reusable) og skal gjøre forskningsdata og tilhørende tjenester tilgjengelige i et felles, åpent økosystem.

Dette er et av de mest etablerte og bredt forankrede områdene, med tette koblinger til nasjonale forskningsinfrastrukturer og e-infrastrukturer. Det understøtter åpen forskning og datadrevet innovasjon på tvers av fagfelt.

14. Turisme — European Tourism Data Space (ETDS)

Skal bygge en kultur for datadeling i den europeiske reiselivssektoren og koble reiselivsdata med andre data spaces.

Turisme-data spacet realiseres gjennom DEPLOYTOUR, som etablerer det europeiske reiselivsdatarommet og bygger på en tidligere forberedende aksjon ledet av blant andre European Travel Commission. Prosjektet er bygget rundt fem pilotprosjekter i ulike land — fra bærekraftig reiselivsforvaltning i alpine regioner til bruk av data for å revitalisere kulturarvssteder i Hellas — og legger vekt på en bottom-up-tilnærming som bygger datadelingskultur blant interessentgruppene.

Et særtrekk er de tette koblingene til andre data spaces. Europeana Foundation, som står sentralt i kulturarvs-data spacet, er også partner i DEPLOYTOUR og arbeider med å etablere dataflyt mellom de to infrastrukturene. Det er også demonstrert samspill med språk-data spacet (LDS) for flerspråklig tilgjengelighet i reiselivet.

15. Smarte byer/lokalsamfunn — Data Space for Smart Communities (DS4SSCC)

Et horisontalt, stedbasert data space for forvaltning på alle nivåer og deres leverandører, slik at de kan levere bedre tjenester til innbyggerne gjennom interoperabilitet.

DS4SSCC realiseres nå gjennom deployment-aksjonen DS4SSCC-DEP, som viderefører den forberedende aksjonen DS4SSCC. Sistnevnte la grunnlaget med en flerpartsstyringsmodell, en felles blueprint, prioriterte datasett og et veikart. Til forskjell fra de klassiske sektorvise data spaces er dette territorielt og stedbasert snarere enn knyttet til én sektor — på linje med Green Deal og DestinE som de andre horisontale.

Datarommet skal gi byer og kommuner bedre overvåking, planverktøy og beslutningsstøtte, blant annet til å nå Green Deal-mål. Det realiseres gjennom konkrete piloter. Én av disse er GEO4Water (2025–2026), et Osloregionen-prosjekt om datadeling og digitale verktøy for håndtering av vann og vannforurensning, med piloter også i Spania og Irland.

16. Forsvar — European Defence AI Data Space (DAIDS)

Det nyeste data spacet, foreslått gjennom Data Union Strategy i november 2025. Skal gi EUs forsvarsmyndigheter en sikker, suveren plattform for deling av forsvarsdata.

Forsvars-data spacet skiller seg fra de øvrige på flere måter. Det forvaltes av European Defence Agency (EDA) snarere enn under den vanlige Digital Europe/HaDEA-strukturen, og er fortsatt på et tidlig arkitektur- og utredningsstadium. Arbeidet med å forme arkitekturen utføres av et konsortium med Sopra Steria, Cloud Data Engine (CDE) og franske CEA, basert på en bred høring av interessenter fra industri og medlemsstater. EDA tar sikte på en fullt operativ plattform innen 2030.

Forankringen er også en annen: data spacet ble introdusert via Data Union Strategy som ett av flere nye data spaces på tvers av nøkkelsektorer, men selve gjennomføringen ligger hos EDA, som koordinerer med Kommisjonen for å unngå overlapp. Det er verdt å merke seg en navnenyanse: kildene bruker både den generiske betegnelsen «defence data space» (Kommisjonens policy-språk) og det mer spesifikke DAIDS (EDAs prosjektnavn). Disse er sannsynligvis samme sak sett fra to vinkler, men er ikke eksplisitt likestilt i tilgjengelige kilder.

17. DestinE (Destination Earth) — tilstøtende initiativ

Et eget EU-flaggskip som bygger en digital tvilling av jorden. Ikke formelt en del av Kommisjonens data space-liste, men nært beslektet og tatt med fordi det har norsk deltakelse.

DestinE ble lansert i 2022 og ledes av tre betrodde aktører som EU-kommisjonen (DG CNECT) har valgt: ESA, ECMWF og EUMETSAT. Arbeidet er fordelt slik at EUMETSAT har ansvar for DestinE Data Lake, ESA for DestinE Core Service Platform, og ECMWF for de to første digitale tvillingene (om ekstremvær og klimatilpasning) samt selve Digital Twin Engine. Initiativet involverer rundt 90 institusjoner over hele Europa.

Formålet er å lage svært nøyaktige digitale modeller av jordsystemet som kan overvåke, simulere og forutsi samspillet mellom naturfenomener og menneskelig aktivitet — til bruk i beslutninger, med mulighet for å kjøre skreddersydde «hva hvis»-simuleringer. Datarommet er beslektet med, men ikke en del av, de horisontale data spaces; EUMETSATs Data Lake federerer flere datakilder og gir harmonisert tilgang.

18. DTO (Digital Twin of the Ocean) — tilstøtende initiativ

EUs digitale tvilling av havet, under EU Mission «Restore our Ocean and Waters». Ikke en formell data space, men tatt med fordi norske miljøer er tungt involvert.

DTO er et eget Mission-initiativ snarere enn en av Kommisjonens Common European Data Spaces. Kjerneinfrastrukturen, kalt EDITO, utvikles av Mercator Ocean International og Flanders Marine Institute på oppdrag fra Kommisjonen, og bygger på eksisterende ressurser som Copernicus marine-tjenester og EMODnet. EDITO er en åpen infrastruktur som skal lette utviklingen av digitale tvilling-applikasjoner for havet.

Formålet er å gi en virtuell modell av havet som lar forskere, næringsliv og beslutningstakere forstå og forutsi effektene av menneskelig aktivitet og klimaendringer. Initiativet kobles til det bredere data space-økosystemet, men forvaltes utenfor den sektorvise strukturen.