27. Nasjonalt utdanningsregister
Casebeskrivelse – Nasjonalt utdanningsregister
Hvem har spilt inn dette som en case prosjektet SAMT–BU bør jobbe med?
Sikt, basert på pågående arbeid med utdanningsregisteret og behovet for å koble dette til sammenhengende tjenester på tvers av utdanningsnivåer. Caset er tett knyttet til sammenslåingen av Vilbli og utdanning.no, og til det langsiktige målet om et felles, autoritativt register for all utdanningsinformasjon i Norge.
Etatsgruppen for digital transformasjon i utdanningssektoren – som består av toppledere i etatene under Kunnskapsdepartementet – støtter satsingen. Ett av fire tiltaksområder i etatsgruppens strategi er nettopp nasjonale registre og datadeling.
Kort beskrivelse av caset (hva er dette / hva handler det om?)
Caset er en del av arbeidet å etablere en helhetlig nasjonal infrastruktur for innsamling og deling av data om utdanning og kompetanse i Norge. Infrastrukturen består av tre komponenter:
Nasjonalt utdanningsregister: Et register der alle formelle og ikke-formelle utdanninger på alle nivåer vil være registrert. Sikt har fått midler fra Kunnskapsdepartementet til å starte utviklingen av registeret for fagskole, universitet og høgskole. I perioden 2023–25 er det bevilget 13,95 millioner kroner til dette. Registeret må videreutvikles til å dekke hele utdanningsløpet fra grunnskole til høyere utdanning.
Nasjonalt kompetanseregister: En videreutvikling av Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB) til et register der alle vitnemål, karakterutskrifter, kursbevis, sertifiseringer, mikrokvalifikasjoner, vedtak om godkjenning av utenlandsk utdanning og dokumentert realkompetanse lagres langsiktig. Den enkelte borger vil ha all sin kompetanse dokumentert ett sted, og kan se og dele dette gjennom Vitnemålsportalen.
Nasjonal tjeneste for identifikasjon av personer innen utdanning: En tjeneste som håndterer utfordringene med identifisering av utenlandske studenter og ansatte, og muliggjør pålogging på tvers av organisasjoner gjennom hele utdanningsløpet.
Disse tre registrene henger tett sammen og er nødvendige for å utnytte potensialet. F.eks. når en har digitale vitnemål må disse kunne verifisere digitalt av mottakerne. Utdanningsregisteret er planlagt kan brukt til å verifisere akkrediteringsstatus bade for utdanningsinstitusjonen og utdanningen.
Pilot 4 dekker punkt 2 kompetansebevisregister. Dette caset er å gjøre det tilsvarende for punkt 1 nasjonalt utdanningsregister.
Finland har vist at dette er mulig: I 2018 etablerte Utbildningsstyrelsen KOSKI – et nasjonalt register med data fra alle nivåer av utdanningssystemet. Dataene brukes av innbyggere, næringsliv og myndigheter i en rekke sammenhenger. Norge bør bygge en tilsvarende infrastruktur.
Caset kan enten gjennomføres som en selvstendig pilot eller som en integrert del av en annen pilot i SAMT-BU-prosjektet.
Utdanningsregisteret er et nasjonalt register som skal samle informasjon om akkrediterte utdanninger og læresteder i Norge. Registeret skal være en felles og autoritativ kilde til data om utdanning i norsk høyere utdanning og fagskoleutdanning.
Registeret vil samle inn informasjon som i dag er fordelt på flere systemer og aktører. Hver utdanning og hvert lærested får en unik digital identitet som kan brukes på tvers av systemer og tjenester. Dette vil gjøre det enklere å referere til, dele og gjenbruke informasjon om utdanninger i ulike sammenhenger.
Utdanningsregisteret vil lagre grunnleggende informasjon om utdanninger, læresteder og akkrediteringer på en sikker måte over tid. Endringer i utdanninger og organisasjoner blir dokumentert, slik at det også er mulig å verifisere historisk informasjon.
Registeret skal støtte både nasjonale og internasjonale behov for deling av utdanningsdata. Opplysningene vil kunne brukes av universiteter, høyskoler, fagskoler, offentlige myndigheter og andre tjenester som arbeider med utdanning, statistikk og dokumentasjon av kompetanse.
På sikt skal utdanningsregisteret bidra til bedre datakvalitet, mer effektiv informasjonsdeling og utvikling av nye digitale tjenester knyttet til utdanning og kompetanse.
Sammenslåingen av Vilbli og utdanning.no er direkte berørt av dette arbeidet. Begge tjenester formidler i dag informasjon om utdanninger, men vedlikeholder egne databaser uten tilknytning til et felles autoritativt register. På sikt bør disse hente sin informasjon direkte fra utdanningsregisteret.
Flere av de andre casene som er spilt inn til SAMT-BU vil også bli påvirket av dette registeret, og det vil bidra til å forenkle dataflyten mellom ulike systemer.
Hvilket problem adresserer caset / hva fungerer dårlig i dag?
Data om utdanninger er spredt mellom mange aktører, og de har ingen entydig identifikasjon. Norge mangler dermed en systematisk oversikt over hva som til enhver tid tilbys av utdanninger og kurs på alle nivåer. Det er ingen nasjonal oversikt som kan brukes i digitale tjenester.
Hvor oppstår brudd i informasjonsflyt eller ansvar?
Brudd i informasjonsflyt og ansvar oppstår særlig på følgende punkter:
Mellom utdanningsnivåene: Informasjon om utdanninger i grunnopplæring, videregående og høyere utdanning forvaltes av ulike aktører og systemer uten felles koordinering. Registeret er i dag kun etablert for universitets- og høgskolesektoren, og er forberedt på fagskolesektoren.
Mellom registeret og formidlingstjenestene: Tjenester som Vilbli og utdanning.no vedlikeholder egne databaser og henter ikke informasjon fra et felles autoritativt register, noe som gir risiko for inkonsistens og dobbeltarbeid.
I det juridiske grunnlaget: Det juridiske grunnlaget for å opprette, samle inn data og forvalte alle registret må utredes. Registret må ha nødvendig hjemmelsgrunnlag.
Hvem er de primære aktørene som berøres
Sluttbrukere:
Innbyggere som søker informasjon om utdanningstilbud og kurs på alle nivåer. Elever og studenter som trenger oversikt over egne resultater og kvalifikasjoner. Arbeidstakere som ønsker å dokumentere og dele sin kompetanse gjennom hele yrkeskarrieren. Arbeidsgivere som trenger å verifisere kompetanse og kvalifikasjoner hos kandidater og ansatte.
Ansatte i tjenestene:
Ansatte ved universiteter og høgskoler med ansvar for studiekatalog og utdanningsinformasjon. Ansatte i fylkeskommunene med ansvar for tilbudsstruktur i videregående opplæring. Redaktører og innholdsleverandører til Vilbli og utdanning.no. Saksbehandlere hos Lånekassen.
Fagsystemleverandører:
Leverandører av studieadministrative systemer (blant annet Felles Studentsystem – FS). Utdanningsdirektoratet som utarbeider og vedtar hvilke fag som skal undervises I grunn- og videregående opplæring. Leverandører av skoleadministrative systemer for videregående og grunnskole. Leverandører som ønsker å utvikle tjenester basert på data fra registrene.
Premissgivere:
Kunnskapsdepartementet – overordnet ansvar for utdanningssektoren og styringsrammer, mottaker av Sikts satsingsforslag for 2027. Utdanningsdirektoratet (Udir) – fagdirektorat for grunnopplæring og videregående. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) – fagdirektorat for høyere utdanning, Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) – premissgiver for digital samhandling, datadeling og felles arkitektur. NOKUT – akkreditering av utdanninger og utdanningsinstitusjoner, Lånekassen – stor bruker av utdanningsdata i søknadsbehandling. Sikt – teknisk ansvarlig for utdanningsregisteret og forvalter av fellestjenester i utdanningssektoren. SSB – bruker utdanningsdata til statistikk og samfunnsplanlegging.
Hva er konsekvensene for aktørene av dagens situasjon
For innbyggere og sluttbrukere:
Mangelfull og fragmenterte datakilder for informasjon om utdanningstilbud. Begrenset tilgang til karriereveiledningsverktøy som kan vise hva man mangler av kompetanse for å kvalifisere til en jobb.
For offentlige tjenesteytere:
Lånekassen vil øke automatisering av søknadsbehandling når de får data fra en autorativ kilde. Mange etater bruker tid på å kvalitetssikrer dataene, f.eks. Utdanning.no.
For sektoren:
Svekket evne til dimensjonering av utdanningstilbudet: uten god data om tilbud og etterspørsel er det vanskelig å sikre at utdanningskapasiteten følger arbeidslivets behov, både på kortere og lengre sikt (jf. Stortingsmelding 14, 2022/23). Manglende oppfyllelse av EUs krav om interoperabilitet gjennom Interoperable Europe Act og krav knyttet til Single Digital Gateway.
For Sikt:
Usikker finansiering av drift og videreutvikling truer kontinuiteten i et allerede etablert register. Uten varig rammejustering vil de etablerte komponentene fort bli teknisk gjeld.
Hvordan berøres aktørene av dagens situasjon, og hva er eventuelle konsekvenser
Konsekvensene merkes på individnivå, tjenestenivå og samfunnsnivå.
For den enkelte borger betyr situasjonen at det ikke finnes ett sted å finne informasjon om utdanningstilbud og egne kvalifikasjoner. Kompetanse er spredt på vitnemål, kursbevis, sertifiseringer og realkompetansevurderinger – uten noen samlet digital oversikt.
For offentlige tjenester betyr mangelen på felles, kvalitetssikrede data at mange bruker tid på å kvalitetssikre de same dataene. . Etater som Lånekassen, Helsedirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet henter allerede data fra Vitnemålsportalen, men vil ha stor nytte av en mer komplett datakilde.
For arbeidslivet er konsekvensen at det er vanskelig å verifisere kompetanse raskt og digitalt. Byggenæringens landsforbund utforsker for eksempel muligheten for digitale HMS-kort med informasjon om kurs og sertifiseringer nødvendig for å arbeide på byggeplasser – tilgang til data i videreutviklede registre vil her være avgjørende.
For statistikk og samfunnsplanlegging mangler det et fullstendig og oppdatert kunnskapsgrunnlag om befolkningens kompetanse, noe som er nødvendig for å målrette tiltak regionalt og nasjonalt og møte utfordringen med å ha nok arbeidskraft med riktig kompetanse fremover.
Utfordringene handler ikke om manglende vilje, men om strukturelle barrierer: historisk vokste siloer, uavklarte juridiske rammer, manglende felles informasjonsmodell og en finansieringsmodell som ikke er tilpasset langsiktig drift av nasjonale fellesregistre.
Hvordan kan en ønskesituasjon (drømmereise) se ut?
I en ønsket situasjon er det etablert en helhetlig nasjonal infrastruktur med tre sammenkoblede komponenter: et utdanningsregister som dekker alle nivåer og all formell og ikke-formell utdanning, et kompetansebevisregister der alle kvalifikasjoner er samlet, og en tjeneste for unik identifikasjon av alle som deltar i utdanning.
Den enkelte innbygger har enkel, digital tilgang til en komplett oversikt over sin utdanning og kompetanse gjennom hele livsløpet. Kompetansen kan deles digitalt – for eksempel gjennom EUs digitale lommebok – med arbeidsgivere, studieinstitusjoner eller offentlige etater etter eget ønske.
Tjenester som utdanning.no og det sammenslåtte Vilbli henter all informasjon om utdanningstilbud direkte fra utdanningsregisteret. Informasjonen er alltid oppdatert og konsistent, uavhengig av hvilken tjeneste brukeren benytter. Karriereveiledningsverktøy kan vise den enkelte hva de mangler av kompetanse for å kvalifisere til ønskede jobber.
Offentlige prosesser som søknadsbehandling hos Lånekassen, autorisasjon av helsepersonell og behandling av søknader om integrering er i stor grad automatisert fordi data om utdanning og kompetanse er strukturert, tilgjengelig og kvalitetssikret i nasjonale registre. Lånekassen er I tett dialog med Sikt for å ta i bruk registeret, for å kunne automatisere egne prosesser
Statistikere og samfunnsplanleggere har tilgang til oppdaterte, komplette data om befolkningens kompetanse og utdanningstilbud, noe som gir et langt bedre grunnlag for å dimensjonere utdanning etter arbeidslivets behov – slik Stortingsmelding 14 (2022/23) krever.
Norge er i stand til å møte EUs krav om interoperabilitet gjennom Interoperable Europe Act, og rapportering av utdanningsdata til europeiske registre er forenklet og forbedret. Norsk infrastruktur er på linje med det Finland har bygget gjennom KOSKI siden 2018.
Gevinster realiseres innen fire hovedområder: å utvikle og benytte kompetanse i samfunnet, sammenhengende tjenester og automatisering, bedre grunnlag for statistikk og samfunnsplanlegging, og styrket internasjonalisering.
Det er gjort følgende innsiktsarbeid
Caset bygger på et solid grunnlag av tidligere utredninger og pågående arbeid:
Sikts satsingsforslag til Kunnskapsdepartementet for 2027, vedlegg 2: «Satsingsforslag: Videreutvikling og drift av nasjonale registre for utdanning og kompetanse» (ref. 25/00982-1, datert 31.10.2025). Dette dokumentet inneholder en grundig analyse av problemer, tiltak, gevinster og forutsetninger.
Konseptutredning for «Kompetanseplattform for livslang læring» (Rapport nr. 7, 2022, utarbeidet av HK-dir og Sikt). Utredningen beskriver behovet for en digital grunnmur for kompetanseplattformen, der nasjonale registre for utdanning og kompetanse er sentrale byggeklosser.
Kompetansebehovsutvalgets arbeid og KDs tildelingsbrev, som peker på behovet for videreutvikling av utdanningsregisteret slik at det inkluderer hele utdanningsløpet fra grunnskole til høyere utdanning.
Stortingsmelding 14 (2022/23) Utsyn over kompetansebehovet i Norge, som understreker behovet for en produktiv arbeidsstyrke og at hele utdanningssystemet må innrettes og dimensjoneres slik at kapasiteten følger etterspørselen.
Ny nasjonal digitaliseringsstrategi, som tydelig peker på arbeid med å gjøre tilgjengelig nasjonale datasett som er viktige for offentlig sektor og samfunnet.
Erfaringer fra Finlands etablering av KOSKI i 2018 – et nasjonalt register og datautvekslingsservice for studierettigheter og fullførte studier på alle utdanningsnivåer.
Pågående arbeid i etatsgruppen for digital transformasjon i utdanningssektoren, der nasjonale registre og datadeling er ett av fire tiltaksområder.
Erfaringer og læring fra pilot 4 i SAMT-BU, som det er ønskelig å gjennomføre tilsvarende for utdanningsregisteret.
Hvilke av prosjektets målsetninger mener vi at caset berører?
Caset berører samtlige målsetninger i SAMT-BU, og særlig:
Felles informasjonsmodeller og standardiserte grensesnitt: Arbeidet med utdanningsregisteret krever en omforent informasjonsmodell på tvers av alle utdanningsnivåer og sektorer. Dette er en forutsetning for datadeling og gjenbruk, og representerer et av de viktigste arkitekturarbeidene i norsk offentlig sektor.
Gjenbrukbare løsninger og fellesløsninger: De nasjonale registrene er i seg selv fellesløsninger som mange tjenester og aktører kan bygge på – offentlige som private. Gevinstpotensialet er enormt, men forutsetter at grunninfrastrukturen er på plass.
Enklere brukerreiser for elever og studenter gjennom læringsløpet: Med et komplett utdanningsregister og et kompetansebevisregister vil elever, studenter og arbeidstakere få en sammenhengende informasjonsflate fra grunnskole gjennom hele yrkeskarrieren. Prosesser som søknad om studiestøtte og autorisasjon kan automatiseres.
Samarbeid og innovasjon på tvers av offentlige og private aktører: Satsingsforslaget understreker at registrene vil åpne for at også private aktører kan utvikle tjenester basert på data om utdanning og kompetanse, og at godt samarbeid med aktører som tilgjengeliggjør og benytter data er en forutsetning for suksess.
Langsiktige mål om livslang læring: Et helhetlig utdanningsregister og kompetansebevisregister er en direkte forutsetning for å realisere ambisjonene om livslang læring. Kompetansebevisregisteret vil lagre all kompetansedokumentasjon gjennom hele livsløpet.
Skalering og overføring av prosjektets læring: Erfaringene fra å etablere felles informasjonsmodell og arkitektur for utdanningsregisteret vil være direkte overførbare til tilsvarende arbeid i andre sektorer. Registerinfrastrukturen vil ha ringvirkninger inn mot det generelle arbeidet med masterdata og identitets- og tilgangsstyrin